Evo Morales, for det regjerende MAS, vant det bolivianske valget 20. oktober, men med et redusert flertall, som avslørte hvordan klassesamarbeidspolitikken til regjeringen har fremmedgjort deler av dets tradisjonelle støttebase. Det faktum at Evo unngikk en andre runde med minst mulig margin, ble brukt av høyresiden til å rope om valgjuks og starte en kampanje med mobiliseringer på gatene. Mens det er forskjellige elementer involvert i protestene, har initiativet de siste dagene gått til leiren for «borgerbevegelsen», organisert av de mest reaksjonære elementene i Bolivias kapitalistiske oligarki, basert i Santa Cruz. De bolivianske kameratene i Lucha de Clases har gitt en uttalelse om

Artikkelen som er gjengitt her publiseres for første gang siden den ble utgitt i “Workers International News” i Juni 1943. Den er skrevet i anledning av oppløsningen av den 3. (kommunistiske) internasjonale samme år og er av stor interesse for alle, for arbeidere som beskjeftiger seg med arbeiderbevegelsens historie. Som en kompakt beskrivelse av den internasjonale organisasjons storhet og fall, som Lenin og Trotskij startet i 1919 som et middel til å skape en verdens sosialistisk orden, er den viktig både som et historisk dokument og et bidrag til diskusjonen om sosialistisk teori innenfor arbeiderbevegelsen.

Etter en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyib Erdogan sist søndag, fortalte Donald Trump raskt at de hadde blitt enige om en tilbaketrekking av amerikanske soldater fra de kurdiske områdene i Nord-Syria og gitt grønt lys for det tyrkiske angrepet. På onsdag ettermiddag startet denne invasjonen.

Kinas nasjonaldag, som markerer årsdagen til Folkerepublikken Kina 1. oktober, er alltid full av pomp, prakt og oppvisning av militær styrke. Men i dette 70. jubileet begrenset ikke Xi Jinping seg. Dette var Kinas største militærparade, der nye supersoniske ubemannede droner og atomraketter ble vist frem. Budskapet var klart og tydelig: Xi sa selv, “ingen kraft kan ryste denne store nasjonens status”.

Et uhell for det chilenske diktaturet var at statskuppet fant sted like før den verste resesjonen i verden siden andre verdenskrig. Den chilenske økonomien, som alltid har vært avhengig av eksport, led som følge av en fallende etterspørsel i markedene, som førte til et kraftig fall i prisen på kobber.

Den reaksjonære politikken til Alessandris regjering fra 1958 til 1964 ga opphav til en radikaliseringsbølge i landet, gjenspeilt i streikebevegelsen. Den årlige veksten svingte rundt 4,5%, mens inflasjonen økte enormt, reallønnen til arbeiderne holdt seg på nesten samme nivå som i 1945. 60% av befolkningen fikk bare 20% av nasjonalinntektene. Situasjonen i landet var så ille at i de rikeste jordbruks provinsene Aconcagua og Santiago, for eksempel besatte bare 7% av landeierne mer enn 90% av landet. Generelt var ca 86% av all dyrkbar jord i landet konsentrert på ca 10% av landbruks enhetene. Til tross for alle løftene om jordreform, forble vilkårene for de fattige bøndene, «inquilinos»

11. september 1973 er dagen kuppet mot Allendes regjering i Chile ble iverksatt, akkurat som alle andre revolusjoner i Latin-Amerika skapte valget av Allende og hans Unidad Popular (UP) allianse (i denne artikkelen oversatt som Folkeenhet) et enormt håp blant massene bestående av arbeidere og fattige bønder.

Ikke siden Oliver Cromwell avskjedigelse av Rump parlamentet – med ordene ”I Guds navn – gå!” – har Storbritannia vært kastet ut i en så dyp nasjonal og konstitusjonell krise som nå.

Den internasjonale klimastreikebevegelsen har skapt bølger verden over. I løpet av året, med flere globale aksjonsdager har millioner av unge mennesker fra over 100 land løpt ut av skolene for slutte seg til “skolestreik for klima” protestene som krever umiddelbare handlinger mot klimakrisen.

For ikke lenge siden flyttet Boris Johnson inn i Downing Street 10 som ny statsminister i Storbritannia. Regjeringen hans vil være preget av dype kriser og intens klassekamp.

I løpet av uken fra den 23. til den 30. juli, deltok marxister fra hele verden i den Internasjonale Marxistiske Tendens verdensskole i Nord Italia. Deltakerne kom så fjernt fra som Pakistan, Canada, Mexico, Brasil, Venezuela og Sør-Afrika. Fra Europa var det bl.a. deltakere fra Storbritannia, Italia, Frankrike, Spania, Tyskland, Sveits, Sverige, Jugoslavia og mange andre stedet. I alt deltok omkring 400 kamerater fra hele verden i denne spennende begivenheten.

5. august tok Trump-administrasjonen enda et eskalerende imperialistisk skritt i aggresjonen mot Venezuela ved å innføre en økonomisk embargo. Den nåværende offensiven for regimeskifte har hittil vært fullstendig mislykket. Ute av stand til å bruke direkte militære midler for å fjerne den venezuelanske regjeringen og innsette en ny etter imperialismens smak, har Washington besluttet å stramme de økonomiske skruene ytterligere på en nasjon som allerede lider av en katastrofal økonomisk krise, som tidligere sanksjoner bare har forverret. Vi er helt imot denne nye handlingen med skandaløs imperialistisk innblanding.

Hongkongs massebevegelse mot Kinas forsøk på å kontrollere territoriet har blitt pisket fremover av kontrarevolusjonen. Søndag 21. juli, da demonstranter vendte hjem fra demonstrasjonen, stormet en gruppe på 50 kjeltringer inn på en t-banevogn og angrep passasjerer med stenger og andre gjenstander. Selv om angriperne var anonyme og angrepet virket vilkårlig, ble meldingen mottatt høyt og tydelig – intensjonen var: ikke utfordre regjeringen i Hong Kong og dens sjefer i Beijing.

I Puerto Rico har det vært protester i ti dager på rad, der det kreves at guvernør Ricardo Roselló går av. Hundretusener har fylt gatene i San Juan og omringet La Fortaleza, guvernørens villa. Gnisten for protestene var et lekket Telegram-chat som avdekket en storskala regjeringskorrupsjon så vel som et avskyelig språk og motbydelige vitser, den avslørte regjeringens fullstendige forakt overfor befolkningen i Puerto Rico.

19. juli 1979 ankom den Sandinistiske frigjøringsfrontens (FSLN) gerilja Managua, hovedstaden i Nicaragua og markerte slutten på et brutalt diktatur. I dag er det 40 år siden Somoza ble styrtet, og sandinistene med Daniel Ortega er tilbake ved makten, etter å ha vært i opposisjon i over 16 år. De har nå hatt makten i et tiår. I dette tiåret har sandinistene egentlig bare vist begrensningene til en sosialdemokratisk politikk, som bare kan fungere for høyt utviklede kapitalistiske land samtidig som de befinner seg i en eksepsjonell økonomisk situasjon, og ikke for land som Nicaragua.

For tretti år siden ble verdens hittil største studentbevegelse brakt til en voldelig slutt av den såkalte Folkets frigjøringshær. I rundt seks uker, hadde hundretusener, og på et tidspunkt over en million, studenter, arbeidere, kommunistpartimedlemmer og Beijings innbyggere flokket seg inn og okkupert Tiananmen, samme sted som Mao førti år tidligere hadde proklamert opprettelsen av Folkerepublikken Kina.

Hongkongs enorme mobilisering mot den Beijing-sponsede utleveringsloven har enda ikke mistet gnisten, etter at 500 000 mennesker gikk ut på årsdagen for Hongkong sin løsrivelse fra Storbritannia. Bevegelsen befinner seg imidlertid nå ved et veiskille, grensen er nådd for hva som kan oppnås uten ledelse og plan.

For hundre år siden, den 2.-6. mars 1919 fant den Tredje Internasjonales første kongress sted i Moskva. Dette markerte starten på den Kommunistiske Internasjonale, som ble en viktig skole i revolusjonære ideer og strategier. Rob Sewell (redaktør av Socialist Appeal, IMT’s britiske avis) ser tilbake på denne viktige begivenheten.

Den gledelige ideen om å bruke en proletarisk feiring som et middel til å oppnå åtte-timers dagen, ble unnfanget i Australia. Arbeiderne bestemte seg i 1856 for å organisere en dag med fullstendig stopp sammen med møter og underholdning som en demonstrasjon for åtte-timers dagen. Dagen for denne feiringen skulle være 21. april. I begynnelsen hadde de australske arbeidstakerne kun tenkt å holde en slik dag kun i 1856. Men denne første feiringen hadde en så sterk effekt på de proletariske massene i Australia, og førte til ny agitasjon. Det ble besluttet å gjenta feiringen hvert år.

Den selvutnevnte “Interim Presidenten” i Venezuela Juan Guaido forsøker å utføre et militærkupp, han har kalt “Operasjon Frihet”, og som “siste fase” av forsøket på å fjerne Maduro. Han står sammen med Leopoldo Lopez, som ble befridd av en håndfull politifolk og militære fra husarrest tidlig i morges. Det er “ingenting eller alt”, som noen har beskrevet kuppforsøket som.