Omikron-varianten: en trussel dyrket frem av kapitalismen

Den nye mutasjonen av COVID-19 – “Omikron”, er et uunngåelig produkt av kortsiktige kapitalistiske interesser, som forlenger dette tilsynelatende endeløse pandemiske marerittet

[Source]

Omikron-varianten ble først påvist i Sør-afrika, der den raskt utkonkurrerte Delta-varianten i Gauteng, og hvor det offisielle syv dagers gjennomsnittet av nasjonale tilfeller steg fra ca. 300 til over 4 000 i slutten av november. Omikron har nå spredd seg til resten av verden, med tilfeller oppdaget i Italia, Tyskland, Storbritannia, Israel, Hongkong og Danmark.

Som tilfellet under hele COVID-19-pandemien, var ikke dette nødt til å hende. Med bruk av en rasjonell, global plan kunne vi sannsynligvis ha utryddet COVID-19 allerede nå. Det er allerede blitt fremstilt 9 milliarder vaksinedoser, og det forventes 12 milliarder ved årets utgang: nok til å vaksinere alle mennesker på planeten.

Mens over 60 prosent av befolkningen i vestlige land har fått to doser, er tallet på 3 prosent i flere fattige land. Dette sørgelige tallet skyldes utelukkende legemiddelindustrien sin jakt på profitt på bekostning av menneskeliv og de rike landenes vaksineproteksjonisme. Dette har skapt ideelle betingelser for, at det kan utvikles nye, mer smitsomme og motstandsdyktige varianter. Som vi skrev i mars:

«Ved å hamstre og krangle om vaksiner i en konkurranse om å vaksinere egen befolkningen først, setter de rikeste landene utallige liv på spill… I mellomtiden fortsetter viruset å sirkulere og mutere i fattigere land, hvilket risikerer å skape nye, mer smitsomme og dødbringende varianter.»

Legemiddelkapitalistene og imperialistiske nasjoner overlot de fattigste landene til å klare seg selv. Milliarder av mennesker ble forlatt uten forsvar mot viruset, etter tiår med økonomiske innstramminger, som hadde lagt deres lands helsemessige- og sosiale infrastruktur i ruiner. Nå kan hele verden stå overfor en grusom pris for imperialistenes ufølsomme og bevisste politikk med å prioritere deres respektive økonomiske gjenopprettinger, nettopp når det er størst behov for internasjonalt samarbeid.

Man høster som man sår

Verdens helseorganisasjon (WHO) meddelte at omikron utgjør en «veldig høy risiko» for den globale kampen mot COVID-19 og kan føre til «alvorlige konsekvenser» i form av nye infeksjonsbølger over hele verden. Så mange som 15 millioner mennesker er døde som følge av pandemien, direkte og indirekte. Ytterligere bølger vil øke antallet dødsfall enda mer.

Selv om dataene angående omikron fortsatt er begrensede, inneholder det 32 mutasjoner i spike-proteinet, som brukes til å trenge inn i menneskelige celler, hvilket er en rekord. Basert på de foreliggende dataene fra Sør-afrika kan den være alt fra 100 til 500 prosent mer smittsom enn Delta-varianten, og forskerne er redd for at den kan trenge gjennom immuniteten som vaksinasjonene gir.

Dette har fått WHO til å betegne Omikron som en «bekymrende variant» – deres alvorligste vurdering. Som reaksjon har dusinvis av land innført forbud mot besøkende fra Sør-Afrika. Dette er som å lukke døren til stallen, etter at hesten har rømt. Omikron har ankommet. Vi vet enda ikke hvor virulent den er med hensyn til dens evne til å forårsake alvorlig sykdom, og hvor motstandsdyktig den vil være overfor de nåværende vaksinene. Men vi kan være rimelig sikre på at den vil skape ravage i fattige land, som i høy grad er avhengige av «naturlig» immunitet.

Det er ikke tilfeldig, at denne varianten har oppstått i Sør-afrika, hvor den offisielle nasjonale vaksinasjonsraten er på kun 27 %, og langt lavere i den rurale befolkningen.

Det er faktisk en av de høyeste vaksinasjonsratene på kontinentet, og den sør-afrikanske regjeringen hevder, at den har vaksiner nok til de neste fem månedene. Problemet er at mange av disse vaksinene er donerte, som nærmer seg utløpsdatoen, som innebærer at de har liten tid på å administrere dem; kombinert med manglende kjølelagre, utilstrekkelig infrastruktur og manglende ledd i forsyningskjeden (spesielt sprøyter) er det vanskelig å oppskalere utrullingen. Hvis Sør-afrika ikke hadde vært utsultet for vaksiner fra starten av, ville landet ikke vært i denne situasjonen.

Alle de tidligere dominerende koronavirusvariantene oppstod i land (f.eks. Storbritannia, India og Brasil), der en stor uvaksinert befolkning fikk lov til å menge seg med hverandre i lengre perioder – enten på grunn av høyre politikeres «flokkimmunitetsstrategier» for å unngå å stenge ned økonomiene, utilstrekkelig tilgang til vaksiner eller begge deler.

I betraktning av den vedvarende lave vaksinasjonsraten i store deler av verden var en variant som Omikron ganske forutseelig. Som vi tidligere har forklart, oppmuntrer det å la «gamle» virusvarianter sirkulere fritt til å tilpasse seg og overvinne den immuniteten, som er oppnådd ved tidligere infeksjoner og vaksinasjoner, som begge trener kroppen i å oppdage spike-proteinet og sette igang en reaksjon:

«Måten å stoppe forekomsten av nye varianter, som dreper langt flere mennesker, er å stoppe den naturlige utvelgelsen. Den enkleste måte å stoppe evolusjonen på er å holde befolkningsstørrelsen lav … Politisk sett betyr det, at man prioriterer å redusere spredningen av viruset mer enn store selskapers profitt. Det er et valg, som kapitalistiske politikere ikke er villige til å ta.»

Mens Omikron er dårlig nytt for menneskeheten, er det veldig godt nytt for legemiddelkapitalistene, som er fornøyde med å fortsette med å melke pandemien så lenge de kan, uansett det kaos og tap av menneskeliv som følger med:

«I rapporter til investorer har disse selskapene forutsatt store overskudd ved å utvikle boostersprøyter til nye varianter. Det er ikke i deres økonomiske interesse å utrydde viruset. I en moderne utgave av evolusjonen kan man forestille seg et symbiotisk forhold mellom SARS-CoV-2 og bioteknologiske investorer, der begge er forent i deres parasittisme av arbeidernes kropp.»

Pfizer, BioNTech og Moderna håver i øyeblikket inn tusen dollar i profitt hvert sekund, og førstnevnte vil i øyeblikket tjene 36 milliarder dollar på vaksinesalg innen utgangen av 2021. Disse summene er resultatet av direkte salg til de rikeste landene, som har råd til å kjøpe doser i store mengder, og som i øyeblikket roper etter oppdaterte vaksiner og boosters. Ettersom nyheten om Omikron-varianten spredte seg, steg legemiddelfirmaenes aksjer på børsene over hele verden. Det er vanskelig å forestille seg et mer veltalende uttrykk for kapitalismens sykdom.

I mellomtiden fortsetter legemiddelkapitalistene med å motsette seg ethvert forsøk på å få de intellektuelle eiendomsrettighetene til covid-19-vaksinene ut av grepene sine. Dette til tross for at størstedelen av den egentlige forskningen bak disse vaksinene ble utført av stater og med offentlige midler. Disse piratene bruker simpelthen deres finansielle makt og kontroll over de medisinske produksjonsmidlene til å sikre seg patenter på disse livreddende legemidlene og skumme profitten av på dem.

For et år siden appellerte delegatene fra Sør-afrika og India til Verdenshandelsorganisasjonen om å oppheve patentbeskyttelsen for COVID-19-vaksiner, så billige derivater kunne produseres lokalt i fattigere land. Dette ble straks avvist av en rekke imperialistiske WTO-medlemmer, herunder USA, EU og Storbritannia, på foranledning av deres respektive farmasøytiske kapitalister, som hvert år bruker millioner av dollar på lobbyarbeid.

Selv om USA’s president Joe Biden siden da nominelt har uttalt seg til fordel for IP-fritakelser (når først USA’s vaksineforsyning var sikret), har imperialistene ikke gjort noe som helst for å påvirke dette. Tvertimot er særlig Tyskland fortsatt en sterk motstander av å gi avkall på IP-beskyttelse av vaksiner med argumentet at «intellektuell eiendomsrett er en kilde til innovasjon og må forbli det i fremtiden». Kort sagt, institusjonen for privat eiendomsrett kan ikke undergraves, selv ikke i de verste kriser.

Vaksinehamstring har ført til at de rike landene har monopolisert 87 prosent av det globale tilbudet. De vestlige borgerlige landene har alle sammen gjort seg umagen med å hamstre doser – og har i den forbindelsen kranglet innbyrdes – i et kappløp om å gjenåpne deres økonomier og få overskuddet til å fly raskere enn konkurrentenes.

Man skulle tro, at COVID-19-pandemien, som utgjør en eksistensiell trussel mot hele det kapitalistiske systemet, ville overbevise de såkalte verdenslederne om å sette deres umiddelbare nasjonale interesser til side til fordel for en forent front mot en felles fiende. I stedet har de konkurrert mot hverandre for å hamstre doser, de har fire eller fem ganger flere doser enn hva deres befolkninger har bruk for.

Tross gjentatte advarsler fra vitenskapelige autoriteter om at vaksineproteksjonisme ville bringe deres egne befolkninger og økonomisk gjenoppretning i fare på lang sikt, har de ikke tilbudt de fattigere nasjonene annet enn tomme floskler og krokodilletårer.

Boosterdoser er i ferd med å bli innført for alle voksne i land som Storbritannia. I mellomtiden har kun 25 prosent av befolkningen i Zimbabwe og 14 prosent i Namibia fått første dose. Ettersom etterspørselen har falt i rikere land på grunn av de høye vaksinasjonsratene, har de rike landene bokstavelig talt kastet millioner av doser da de har nærmet seg utløpsdatoen.

Ifølge British Medical Journal hadde USA alene kastet mer enn 180.000 vaksindoser ved utgangen av mars. På verdensplan kan 241 millioner doser bli kastet, fordi det ikke finnes noen umiddelbare insentiver til å sende dem til utlandet, før utløpsdatoen. Kun markedets anarki kan skape en så uhyrlig motsetning!

På et G7-toppmøte ledet av Biden i september ble det fremsatt et mål om å hjelpe de 92 fattigste landene med å nå en vaksinasjonsrate på 40 % innen utgangen av året. Disse løftene gikk nesten øyeblikkelig opp i røyk. G7-toppmøtet vil ikke nå målet, som under alle omstendigheter var altfor begrenset. USA har kun levert 25 prosent av sin lovede kvote, EU 19 prosent og Storbritannia 11 prosent. Alt dette betyr, at COVAX, WHO’s initiativ, som er opprettet for å kanalisere vaksiner til fattigere land, kun har nådd to tredjedeler av sitt mål på 2 milliarder vaksiner for 2021.

Videre har det vært en massiv bølge av vaksiner ut av landene som har mest bruk for dem. For eksempel ble millioner av doser av Johnson & Johnson-vaksinen Single-Jab, som er produsert i Sør-Afrika, og som er avgjørende for landets vaksinasjons innsats etter AstraZenecas suspendering, sendt av sted siste år for å imøtekomme ordrer fra rike europeiske land. Ikke bare har de imperialistiske svindlerne nektet å tilby vaksiner de ikke har bruk for, men legemiddelkapitalistene fortsetter med å utnytte de afrikanske landene til å blåse vestlige lagre opp.

Konsekvensene av denne kriminelle politikken har begynt å kunne merkes her hjemme. For bare få uker siden annonserte mange land i Vesten stolt den snarlige avslutningen på pandemien og tilbakevending til «normaliteten». Men nå, når antallet av tillfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall har begynt å stige i vintermånedene, har omikron fått alle til å tenke på utsikten til nye nedstengninger igjen.

I flere europeiske land har det vært store protester mot den plutselige innføringen av nye sosiale distanseringspåbud og nedstengninger kombinert med obligatorisk vaksinasjon. Selv om fascister og konspirasjonsteoretikere står i spissen for disse demonstrasjonene avslører de høy grad at tilliten til det etablerte systemet har brutt sammen etter to år, da det åpenbart ikke har lyktes dem å håndtere pandemien.

Hva må gjøres?

Kapitalismens utnyttelse av fattigere land er å klandre for omikrons framtreden. Denne nye varianten er et monster som systemet selv har skapt, og som alle så komme, men ingen gjorde noe for å avverge den. Trotsky skrev engang at den herskende klasse skled ned mot et stup med lukkede øyne. I dag gjør de det med åpne øyne!

Vi uttalte i februar at «denne pandemien ikke ville være overstått før hele verdens befolkning er vaksinert». Faktisk er det kanskje allerede for sent. Viruset kan nå ha blitt endemisk, som influensa: et permanent spøkelse som henger over våre liv, som vi blir nødt til å leve med. Dette var ikke uunngåelig, men en konsekvens av den kapitalistiske forvaltningen.

Kapitalismen har gang på gang bevist at den er ute av stand til å håndtere en global krise av dette omfanget. Ekspertisen og teknologien som må til for å stanse pandemien finnes. Men den private eiendomsretten og nasjonalstaten er til stort hinder for en effektiv bekjempelse av covid-19, hvilket vil kreve globalt samarbeid og åpen deling av ressursene etter behov snarere enn etter profitt.

Den eneste måten å sikre en form for tilbakevending til normaliteten er å kombinere kampen mot pandemien med en kamp for å velte det råtne kapitalistiske systemet, før det trekker menneskeheten enda lengre mot barbari.