Norwegian

Dette er en norsk oversettelse av en artikkel skrevet av Alan Woods som ble publisert den 7. januar i år. Den tar for seg den stormfulle inntredenen til det nye året.

Mobiliseringen som begynte den 5. desember står nå ved et veiskille. Streiken til de franske jernbanearbeiderne er ved å ebbe ut, etter mer enn 40 dagers eksemplarisk kamp. Denne ebben passer perfekt inn i regjeringens opplegg. Siden november har vi understreket at: “Om jernbanearbeidernes streik forblir isolert, vil regjeringen velge enten å komme med konsesjoner til isolerte sektorer av arbeidere i streik, eller å regne med deres utmattelse. I begge tilfeller vil massene tape.”

Coronavirusutbruddet i Kina er kritisk. Ifølge offisielle tall (fra 29. januar) er det 5.997 bekreftede saker over hele landet så langt, de aller fleste av dem er i Wuhan: hovedstaden i Hubei-provinsen. Imidlertid har ni andre provinser rapportert over 100 bekreftede tilfeller, de fleste av dem er i industriprovinsene Zhejiang og Guangdong. Sykdommen har spredd seg utenfor Kinas grenser, fra Thailand til sør, til Australia og USA.

Alle reaksjonære jublet. Donald Trump var spesielt fornøyd: “Gratulerer til Boris Johnson for hans store SEIER!” skrev den amerikansk presidenten på twitter. “Johnson sikret en knusende seier”, ropte Financial Times, samtidig som pundet steg i valutamarkedene.

Lenin sa en gang at «politikk er konsentrert økonomi.» I over et tiår har vi blitt utsatt for en systemisk kapitalistisk krise. Den eneste utveien den herskende klassen har, er å øke innstramningene og intensivere utnyttelsen av oss. Med en ulikhet på historiske nivåer og en relativ levestandard i fritt fall, er dette oppskriften på en eksplosiv klassekamp. Dette er en forklaring på hvorfor massene igjen er ute, der de gjør alt i sin makt for å endre skjebnene sine, bare et kvart århundre siden «historiens ende» ble erklært.

“Et spøkelse er på ferde i Europa.” Med denne berømte setningen meldte forfatterne av Det Kommunistiske Manifestet begynnelsen på en ny etappe i menneskehetens historie.

Dette er en oversettelse av en artikkel skrevet av Lucha de Clases, IMT sin seksjon i Bolivia, først publisert 18. november, rett etter massakren i Sacaba, der ni bønder ble drept. Like etter fant en annen massakre sted, der åtte personer ble drept.

10. november kl. 16.00 kunngjorde den bolivianske presidenten Evo Morales sin avgang. Det var kulminasjonen av et kupp som hadde foregått i en lengre tid. Et politimytteri, skarpskyttere som skjøt på gruvearbeidere, en OAS-rapport som stilte spørsmål ved gyldigheten til valget og til slutt hæren som «antydet» at den skulle trekke seg, var bare de siste handlingene i løpet av helgen. Vi har motarbeidet dette reaksjonære kuppet fra begynnelsen av, samtidig som vi har pekt på hvordan forholdene ble tilrettelagt for det.

Evo Morales, for det regjerende MAS, vant det bolivianske valget 20. oktober, men med et redusert flertall, som avslørte hvordan klassesamarbeidspolitikken til regjeringen har fremmedgjort deler av dets tradisjonelle støttebase. Det faktum at Evo unngikk en andre runde med minst mulig margin, ble brukt av høyresiden til å rope om valgjuks og starte en kampanje med mobiliseringer på gatene. Mens det er forskjellige elementer involvert i protestene, har initiativet de siste dagene gått til leiren for «borgerbevegelsen», organisert av de mest reaksjonære elementene i Bolivias kapitalistiske oligarki, basert i Santa Cruz. De bolivianske kameratene i Lucha de Clases har gitt en uttalelse om

...

Artikkelen som er gjengitt her publiseres for første gang siden den ble utgitt i “Workers International News” i Juni 1943. Den er skrevet i anledning av oppløsningen av den 3. (kommunistiske) internasjonale samme år og er av stor interesse for alle, for arbeidere som beskjeftiger seg med arbeiderbevegelsens historie. Som en kompakt beskrivelse av den internasjonale organisasjons storhet og fall, som Lenin og Trotskij startet i 1919 som et middel til å skape en verdens sosialistisk orden, er den viktig både som et historisk dokument og et bidrag til diskusjonen om sosialistisk teori innenfor arbeiderbevegelsen.

Etter en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyib Erdogan sist søndag, fortalte Donald Trump raskt at de hadde blitt enige om en tilbaketrekking av amerikanske soldater fra de kurdiske områdene i Nord-Syria og gitt grønt lys for det tyrkiske angrepet. På onsdag ettermiddag startet denne invasjonen.

Kinas nasjonaldag, som markerer årsdagen til Folkerepublikken Kina 1. oktober, er alltid full av pomp, prakt og oppvisning av militær styrke. Men i dette 70. jubileet begrenset ikke Xi Jinping seg. Dette var Kinas største militærparade, der nye supersoniske ubemannede droner og atomraketter ble vist frem. Budskapet var klart og tydelig: Xi sa selv, “ingen kraft kan ryste denne store nasjonens status”.

Et uhell for det chilenske diktaturet var at statskuppet fant sted like før den verste resesjonen i verden siden andre verdenskrig. Den chilenske økonomien, som alltid har vært avhengig av eksport, led som følge av en fallende etterspørsel i markedene, som førte til et kraftig fall i prisen på kobber.

Den reaksjonære politikken til Alessandris regjering fra 1958 til 1964 ga opphav til en radikaliseringsbølge i landet, gjenspeilt i streikebevegelsen. Den årlige veksten svingte rundt 4,5%, mens inflasjonen økte enormt, reallønnen til arbeiderne holdt seg på nesten samme nivå som i 1945. 60% av befolkningen fikk bare 20% av nasjonalinntektene. Situasjonen i landet var så ille at i de rikeste jordbruks provinsene Aconcagua og Santiago, for eksempel besatte bare 7% av landeierne mer enn 90% av landet. Generelt var ca 86% av all dyrkbar jord i landet konsentrert på ca 10% av landbruks enhetene. Til tross for alle løftene om jordreform, forble vilkårene for de fattige bøndene, «inquilinos»

...

11. september 1973 er dagen kuppet mot Allendes regjering i Chile ble iverksatt, akkurat som alle andre revolusjoner i Latin-Amerika skapte valget av Allende og hans Unidad Popular (UP) allianse (i denne artikkelen oversatt som Folkeenhet) et enormt håp blant massene bestående av arbeidere og fattige bønder.

Den internasjonale klimastreikebevegelsen har skapt bølger verden over. I løpet av året, med flere globale aksjonsdager har millioner av unge mennesker fra over 100 land løpt ut av skolene for slutte seg til “skolestreik for klima” protestene som krever umiddelbare handlinger mot klimakrisen.

For ikke lenge siden flyttet Boris Johnson inn i Downing Street 10 som ny statsminister i Storbritannia. Regjeringen hans vil være preget av dype kriser og intens klassekamp.

I løpet av uken fra den 23. til den 30. juli, deltok marxister fra hele verden i den Internasjonale Marxistiske Tendens verdensskole i Nord Italia. Deltakerne kom så fjernt fra som Pakistan, Canada, Mexico, Brasil, Venezuela og Sør-Afrika. Fra Europa var det bl.a. deltakere fra Storbritannia, Italia, Frankrike, Spania, Tyskland, Sveits, Sverige, Jugoslavia og mange andre stedet. I alt deltok omkring 400 kamerater fra hele verden i denne spennende begivenheten.